Dag1: Etter en frisk og offensiv start var Frisbeegutta på god vei mot EUs grenser. Ett kvikt pitstop for å handle inn de nødvendige effektene til Diamantraen, (Wunder baum og fluffy dices) etterfulgt av en all you can eat taco buffet, sikret vi oss at ingen sure miner ville dukke opp resten av dagens biltur. Frisbeegutta hadde for anledningen økt medlemskvoten til tre da vi hadde med ett ekstra individ for å bedre takle de strabasiøse og uante hindringene vi kunne støtte på.
Da vi i fem tiden ankom Stenungssund, kriblet det i kastearmen, vi begynte å spørre de innfødte om de hadde noe formening om hvor banen befant seg, men også i EU liksom i Norge opplevde vi en stor grad av ignoranse og nonchalanse ovenfor sporten vi alle er så glad i. Skuffet og noe slukøret tenkte vi at på en sportsbutikk måtte de i det minste ha en formening om hva vi snakket om. Tro det eller ei, men det gikk troll i ord, inne på sportsbutikken ble vi høflig behjulpet av tre EU borgere, godt hjulpet av en noe dårlig forklaring og enda dårligere strektegning fant vi frem til turens første frisbeegolf bane.
Stenungssund Discgolfbana
For å summere opp veldig fort: Ikke prøv å spill på denne banen!
For å summere opp ikke fullt så fort: Dette er en bane med dårlig informasjon, lite hyggelige og behjelpelige innfødte spillere. Banen er uoversiktlig, mangler banekart, har råtne kurver og generelt sett det verste vi har sett. For å gi denne banen karater måtte vi finne opp en ny karakter som aldri hadde vært tatt i bruk før: 4 tomler ned med en søppelkurv!
Da fikk vi heller søke husly for kvelden og tok inn på ett herberge fullt av desperate mødre i overgangsalderen som hadde bestemt seg for å forlate deres finske menn for en fuktig aften på Stenungssunds Hotell. Happy Times!
Dag 2: Etter å ha forlatt Stenungssund med hjulspinn, satte vi kursen for Gøteborg for å prøve lykken der, en kjapp frokost på taket av Mantaen, og vi var igjen klare for dyst. Med nytt pågangsmot og stor optimisme, entret vi Angereds Discgolfbane
Angered Discgolfbana
Dette er en bane etter Frisbeeguttas smake, det dagen før hadde manglet av informasjon, spenning og kvalitet tok denne banen igjen til gangs. Den hadde så å si alt man kan be om. På første hull ble vi varmt ønsket velkommen av Angereds alkoholikere som stod bak idrettshallen og drakk seg blide og fornøyde. Frisbeegutta ble tilbudt øl, noe vi høflig avslo siden vi bedriver toppidrett og ikke blander fornøyelser med forretninger. Uten å kjede dere for mye med resten av spillet, så kan jeg nevne at på det 18. hullet stod det uavgjort og vi måtte tilbake til hull 1 for å ta omspill for å avgjøre vinneren. Dessverre hadde da alkoholikerfrisbeegolfgroupiene (langt ord) forlatt åstedet, og vi ble tvunget til å spille omspillet uten publikum. Likevel denne banen får max score. 3 tomler opp av tre mulige!
Deretter gikk turen tilbake til Udevalla, hvorpå vi også fikk feriens første bad, det var jo tross alt en kombinert bade- og frisbeegolfferie. (Hvor mye mer bekymringsløst kan man ha det?) I Uddevalla unte Frisbeegutta seg ett bedre måltid og noen kalde forfriskninger med litt alkohol i. Stemningen ble god, men vi gikk tidlig til sengs da vi visste at i morgen stod nye utfordringer på plakaten.
Dag 3: Frokost, bading og andre nødvendig gjøremål ble gjort unna i en fei, iveren etter å prøve neste bane var stor siden vi hadde hatt så stor suksess den foregående dagen. Vi ilte inn til Vänersborg for å prøve Restad Sport Camps frisbeegolfbane.
Restad Spor Camp Discgolfbana
Livredd for å oppleve ett gigantisk antiklimaks etter Angered, startet vi på denne 18-hullsbanen, den falt nok en gang i god smak, men det var enkelte ting som skurret litt, banen var litt for enkel og skilting var lagt opp slik at til og med våre egne bestemødre kunne spilt den. Vi mistet derfor litt av ekstremsportfølelsen denne sporten skal ha. Når det i tillegg koster penger å spille, må vi nok trekke fra litt. (PS. Frisbeegutta betalte selvsagt ikke, siden vi sa at vi kom fra Norges største Discgolf magasin som skulle gjøre en reportasje om banen. Dumme svensker…) Alt i alt 2 tomler opp av 3 mulige, her er det rom for fobedringer, men potensialet er der!
Noe slitne bestemte vi oss for å sett Mantaen i racer-giret og vende grillen hjemover.
Resultat: To meget jevnspilte 18.hulls baner, brennesle sår helt opp til skrukken, men likevel lykkelige og mette på frisbeegolf opplevelser.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
hadde funnet det for godt å bruke kurven som klesstativ og hadde campet rett ved. Si meg, dagens generasjon, finns det noe som helst håp for de? Vi får vel skippe hull to på denne runden tenkte vi, og fortsatte med stødig gange mot hull tre. Jeg gadd ikke gå bort å prate med de en gang da de tydeligvis ikke hadde noe som helst respekt for alvoret som utspant seg rett ved. Etter at en del av frustrasjone og irritasjonen var ristet av meg, kom jeg til hull sju hvor jeg skulle ta kembo-utkastet ned lia. Dessverre, lå det en tysk turist med den styggeste jævlige barten jeg noensinne har sett. Iført, sjekk dette mine damer og herrer, iført en brun tangatruse. Etter gjentatte brekninger, hvorpå jeg strevde ekstremt med å holde dagens middag nede. Greide jeg å kaste meg ut men det viste seg at sjokket var altfor stort og kastet havnet langt OB.