Etter en lang dag på jobb, så måtte jeg på visning da jeg forsøker å kjøpe meg leilighet. At visninger skulle være med på å forfriske språket mitt i en alder av 27 hadde jeg faktisk ikke sett for meg. Superlativene ligger like tett som puttene mine på Muselunden. Derfor satte jeg meg som mål at jeg skulle beskrive hver bane som om en megler ville beskrevet det. Det var en ganske enkel jobb å beskrive de fleste hullene på en positiv måte. Fantastisk panoramautsikt over sinsenkrysset fra hull 6 (Haraldsheim) En annen positiv ting med hullet er at det faktisk var en jente som snakket til oss der oppe i dag. Hun smilte og sa hei. Dette gir jo nabolaget en koselig profil, som på sin side kan beskrives som et koselig bomiljø.
Sentral beliggenhet med kort vei til offentlig kommunikasjon fra hull 1. osv osv. Problemet oppstod på hull 10. Bildet er tatt rundt kurven på hull 10. Det eneste superlativet jeg kan komme på her, er at det må være hjemmekoselig for sigøynere fra Balkan. Dette er det hullet det vanskeligst å komme i kontakt med jenter fra også.
Ikke bare er det vanskelig, men jeg bør rett og slett ikke engang tenke på det. Når jeg har pløyd meg gjennom bjørkekrattet, så er jeg så full av pollen at jeg ser ut som en narkoman som selv George Best hadde spandert en avrusning på.
Med andre ord, skal man sjekke damer på Muselunden, så bør man gjøre det før hull 10 om man ikke har heldekkende solbriller.
Ha en fin kveld, så sees vi på Muslunden før hull 10.
Resultat: Ett nyervervet medlem til denne sporten vi er så glad i, ett par personlig beste noteringer og ett frekt hei i fra en ung pen frøken med ett noe sydlandsk utseende som hadde bestemt seg for å tilbringe natten på Haraldsheim.