Prolog.
En tidlig junidag i det herrens år 2006 skulle Frisbeegutta teste de nyervervede skillsa på ”norges kanskje mest krevende 18-hulls bane” i følge www.frisbeegolf.no. Jo da, god stemning tenkte vi, etter å ha spilt ett par runder på Muselunden og Frogner, følte vi oss klar for en ny utfordring. Dimantraen var for anledningen drapert i pollenstøv, mens vi armerte oss fast i likfangerne var det bare happye tanker å spore.
Furuset hvor er nå det?
Siden vår residente stifinner bestemte seg for å sette nesen ut over Sinsen krysset, gjennom Groruddalen, var vi etter kort tid fremme på Stovner. Her var det sol fra skyfri himmel, og terasseblokker så langt øye kunne strekke seg. Vakkert! Etter tre forsøk på å kommunisere med de innfødte etter frisbeegolfbanen begynte det å demre for den mer oppvakte av oss. Var det ikke egentlig på Furuset vi skulle??? En ny halvtime med meningsløs råning på Stovner, innså vi at vi ikke var menn om å finne Furuset, selv om vi begge syntes dette stedet hørtes kjent ut. En kjapp telefon til Torleif Skaland, som hadde tegnet opp banekartet, forklarte at det var bare å kjøre til IKEA… Ah, IKEA Furuset, det var der vi hadde det navnet fra! En tredje halvtime med cruising påfulgte før undertegnede og en lettere forfjamset kumpan var fremme ved banen.
Bad brennesle attack.
Etter å ha kommet seg helskinnet frem, observerte vi på et tidlig tidspunkt høyspentledningene som mer eller mindre dominerte hele horisonten. Jaja, vi kommer vel kanskje gjennom banen uten å få kreft hvis vi spiller bra og er raske, tenkte vi. Så med godt mot, tok vi den vanlige stein, saks, papir-leken for å avgjøre hvem som skulle ta første utkast. De første kastene gikk relativt greit, men vi innså tidlig at dette var litt vanskeligere enn de banene vi hadde spilt på tidligere. På det tredje kastet, begynner det virkelig å dra seg til, ett av kastene går rett inn i ett kratt, som jeg kan tenke meg uten å ha vært der, er like gjengrodd som deler av Amazonas. Så her var det bare å brette opp ermene og hoppe inn tenkte vi. Feil, ikledd shorts og t-skjorte blir vi raskt angrepet av svært hissige brennesler, de knyter seg rundt føttene og prøve å holde oss igjen. Etter å ha kommet oss ut fra krattet, med frisbeen i hånda og så vidt livet i behold, fortsetter vi å kaste. For å gjøre en lang og smertefull historie kort, kan jeg si såpass at vi kom til halvveis på hull 2, før vi bestemte oss for å sette kursen mot Frysja, og dyppe leggene i Akerselva i stedet.
Resultat:
På andre hull lå vi vel ca. på seks over par før vi innså nederlaget, leggene våre blødde fra åpne brenneslesår. Med svært redusert selvtillit og litt dårligere mot enn vi startet med avsluttet vi en lang dag med en halvdårlig runde på Muselunden. Ikke en gang alenemora var tilstede..
Jin Qui!
PS. Det er helt sikkert en fyr som har copyrighted på bildet over, men i disse sjørøvertider på Internett tar jeg meg den frihet å legge det ut. Så får eieren heller saksøke VG.